LITT HISTORIE OM HALVORSETH NORDRE

Halvorseth nordre - omkring 1915-1920.

Halvorseth nordre ble etter delingen i 1851 fra Halvorseth søndre til bruk II, fikk matrikkel nr. 27 og løbenummer 108b. Senere gnr 30 og bnr 2. En periode lå også plassen Rundbakk (ved Butteberg) under eiendommen. Ole Olsen2, sønn av  Ole Olsen1, på Halvorseth søndre arvet eiendommen av faren.

Etter skifte etter faren var oppgjort i 1851, solgte Ole Olsen2 så nordre Halvorseth den 18. juli 1851 til Tørris Johannesen Floberg, som var født omkring 1808 på Floberg i Åsnes, for en sum 860 spdl.

I 1853 forlangte Tørris Johannesen Floberg kartforretning på Halvorseth. Hensikten var å foreta en lik deling og utskifting. Det framkom da at flateinnholdet var 312,602 kvadtratalen, med det halve 156,301 kvadtratalen på hver. Kart ble tegnet og på kartet avmerket hver del, samt fordeling av hus.

Og den 1. mai 1854 kan man se at det, etter forlangede av Martin Halvorsen, ble holdt auksjon over eiendommen Halvorseth nordre og at den da ble solgt tilbake til Ole Olsen2 Halvorseth for 240 spdl. Ole Olsen2 var igjen eier av Halvorseth nordre. Og ”Tingboka” kan fortelle: ”Auktionskjøde til Ole Olsen Halvorsæt paa d.e. for 240 spd. Datert 12. mai. Tinglyst 12. juni 1854.”

Ole Olsen2 var født på Halvorseth søndre den i mai 1824, som sønn av ”Gaardmand” Ole Olsen Halvorseth og hustru Oliana Gundersdatter, som var fra Berg. Ole Olsen2 døde på Halvorseth nordre i august 1903, av et ”hjertetilfelle”.

Ole Olsen2 ble i 1855 viet til den 22 år gamle ”Pige” ANNE MARIE OLSDATTER, født i 1833 og som ved vielsen hadde opphold på Maagerud, Rud krets i Våler. Anne Marie Olsdatter var datter av Ole Olsen Lauvlien og hustru Rønnauv Arnesdatter.

I 1856 solgte Ole Olsen2 Halvorsæt ”sin eiede gard Rundbæk av Butteberg” til Mathias Olsen Solberg, som nok da var bosatt på plassen Roen, for 200 spdl.  

I 1865 var ”Gaardbruger og Selvejer” Ole Olsen Halvorseth, hans kone Anne Maria Olsdatter, samt barna Oleane og Ole bosatt på Halvorset nordre. Man kan videre se at de hadde 1 hest, 3 stort kveg, 5 får, 3 geiter og 2 svin, samt at de dyrket 3/16 tønne bygg, 1¾ tønne blandkorn, 1¾ tønne havre og 3½ tønne poteter.

I 1875 bodde ”Gaardbruger, Selveier og Smed” Ole Olsen og hustru Anne Marie Olsdatter fortsatt på Halvorseth nordre. Da sammen med barna Ole Olsen3, Oleane og Eli.

I 1900, var det fortsatt Ole Olsen2 og hustru Anne Marie Olsdatter, som styrte på Halvorseth nordre. De bodde da sammen med den 2 år gamle ”dattersønnen” Emil Embretsen, som var sønn av datteren Eli og til vanlig bosatt på Flaten i Rud krets, og nok bare var hos besteforeldrene på besøk. Sønnen Emil skulle senere overta som eier av Halvorseth nordre.

Den 20. oktober 1904 kan man i ”Tingboka” se at det ble tinglyst et ”Hjemmelsbrev på Skifte efter Ole O. Halvorseth hvorved d.e. for taxtsum kr. 6.000,- er udlagt ”Enken” Anne Marie Halvorseth mod at utdrede Panterettudlægge til:

 1. Sønnen Ole Olsen3 Halvorseth                                 kr. 1.182,36

 2. Datter Eli O. Halvorseth, gift med Embret Berg         kr. 1.359,51

Etter dette satt Anne Marie Halvorseth på eiendommen Halvorseth nordre fram til 1907. Da solgte hun eiendommen til Johan Emil Hallquist som ble neste eier og bruker på Halvorseth nordre. ”Tingboka” kan i denne sammenheng fortelle: ”Skjøte fra Anne Marie Halvorset til Johan Emil Hallquist for 6000 Kr af 18. decbr 1907. Tgl s D.”

Men salget til Johan Emil Hallquist var ikke så enkelt og bød på problemer ved tinglysningen. Han var født i Sverige og manglet norsk statsborgerskap, og ”Tingboka” kan her fortelle: ”Mangler bevilling. Inb. 1/2 1908. Skriv fra Hedemarkens Amt hvorved J. Hallquist gis en frist av 1 Aar for at erverve norsk statsborgerskab. Tgl. 1. april 1908”.

Dette ble etter hvert ordnet, og ved folketellinga for 1910 kan man se at ”Gaardbruker og Selveier” Johan Emil Hallquist, hans svenskfødte hustru Hilda Marie, og barna Karl Johan, Sven Olav Emanuel, Johan Emil, Albert og Elen Marie, var bosatt på Halvorseth nordre.

Johan Emil Hallquist beholdt eiendommen Halvorseth nordre i fire år og i ”Tingboka” kan man se at han i 1911 ga: ”Skjøte fra Johan Emil Hallquist til Ole. O. Halvorseth paa d.e for kr. 10.100-. datert 14. Tgl 18. oct. 1911. I kjøpesummen er indbefattet overtagelse av føderaad til Anne Marie Halvorseth til verdi 700 kroner”. Men Johan Emil og familien flyttet nok ikke til eiendommen Strand, som ble skyldelt fra gården Gjerdrum østre høsten 1911, før omkring våren/sommeren 1912.

Denne Ole Olsen3 var født i 1863 på Halvorseth, som sønn av ”Gaardbruker” Ole Olsen2 og hustru Anne Marie Olsdatter, og ble konfirmert i Våler kirke den 14. oktober 1877. Han døde i Våler i juli 1957.

Den 27. april 1903 fikk ungkar Ole Olsen3 Halvorset   ”attest” av presten i Våler for utreise til Amerika. Og den 1. mai 1903 kan vi se at den da 40 år gamle ”ungkarl og arbeider” Ole Olsen Halvorset reiste fra Kristiania, med kurs for Minnesota i Amerika. Man kan også se at reisen kostet 250 kroner.

Ole kom tilbake fra Amerika til Norge og Halvorseth og i 1930 kan man se at det fortsatt var den 67 år gamle Ole Olsen Halvorseth som var bosatt og på og eier av Halvorseth nordre. Ole Olsen3 Halvorseth hadde ved sin død ingen etterslekt. Derfor ble eiendommen Halvorseth nordre overtatt av hans nevø Emil E. Berg.

Etter Emils død solgte enken Edith Alice Berg Halvorseth nordre i 1998 til Bergesiden Vel.

(AIG)

FRA HALVORSETH NORDRE TIL BERGESIDEN GRENDETUN

Michael Sørlie besiktiger våningsuset på Halvorseth nordre vinteren 1998.

Høsten 1997 kom det signaler om at Edith Alice Berg, enke etter Emil Berg, vurderte å selge eiendommen Halvorseth nordre. "Noen" møttes, snakket litt sammen om temaet, snakket med andre og på styremøte den 7. februar 1998 ble "saken" et tema.

Med bakgrunn i at vellet også på denne tiden var engasjert i å få montert belysning langs vegene i Bergesiden, hersket det nok noe tvil om tidspunktet for en slik investring var riktig. Men det var nå Halvorseth nordre var til salgs, og muligheten for at vellet endelig kunne få sitt etterlengtede velhus, var innen rekkevidde.

Beliggenheten var ikke langt fra den nedlagte Bergesiden skole. Og den gamle bebyggelsen og beliggenheten ned mot Glommas bredder, kunne by på mange interessante utfordringer. Samtidig hadde kretsen et behov for "et sted å være". Styret valgte derfor å se på veilys og velhus som to forskjellige saker. Med dette som bakgrunn ble det opprettet kontakt med Edith Alice Berg.

Etter noen telefonsamtaler etc., kom det den 17. februar 1998 brev fra Edith Alice Berg, hvor hun bekreftet at hun var interessert i å selge eiendommen til Bergesiden Vel - som et framtidig velhus.

Styret valgte nå å handle raskt og allerede 7. mars ble det avholdt ekstraordinært årsmøte i lokalene til Lena Maskin på Vestmo. Det møtte 26 medlemmer og det var kun ett tema: Kjøp av Halvorseth nordre. Styrets formann, Arne Idar Grandahl, orienterte om prosjektet og som endte opp med følgende enstemmige vedtak:

"Formannen får i oppdrag å skrive kontrakt med Edith Alice Berg om kjøp. Prisen kan diskuteres, men kan ikke overstige kr. 70.000,-. Det kan kjøpes slik det står for kr. 70.000,- eller ryddet for kr. 72.000,- Formannen får fullmakt til å signere kontrakten, men den må godkjennes først av styret".

Arne Idar Grandahl (sign), Michael Sørlie (sign), Rolf G. Osrønningen (sign), Gunhild Grønvold (sign) og Tor Arne Rønning (sign).

Den 15. april 1998 ble det skrevet kontrakt med Edith Alice Berg. Bergesiden Vel hadde fått sitt eget velhus.

KJØPEKONTRAKTEN

KONSESJON

KOFOR HJELPER BERGESIDEN VEL SOMMEREN 2003

KOMMUNEN OVERTAR GATELYSET I BERGESIDEN