LITT OM ORIGINALEN "D/S SOLUNGEN"

Kilde: Jubileumsskrift, Våler kommune. Digitalarkivet etc. (Maleriet tilhører Ola Svenneby og fotoet er ved Riksantikvarens fotoatelier v/Birger Lindstad).

Allerede i 1851 ble det holdt et møte i Kongsvinger, der man diskuterte mulighetene for en kanalisering av Glomma og Vorma fra Øyeren til Mjøsa. Den berømte kanalbyggeren Engebret Soot tilbød seg å kanalisere Glomma fra Øyeren til Kongsvinger for 400.000 Spd. Men da Stortinget samme året vedtok å bygge landets første jernbane fra Christiania opp til Eidsvoll ble planene lagt på is.

I 1857 vokste tankene om en jernbane fra Kongsvinger og oppover Solør. Det ble derfor tidlig planlagt å kanalisere Gjølstad- og Norfossen for å forlenge dampskipsruten. Dermed mente man at ”Solungen” ville greie den videre trafikken til endestasjonen ved Eidsfossen. Sakfører H. H. Schulze fant da ut at han ville arbeide for jernbane opp til Nor, hvoretter en dampbåt skulle ta seg av den videre transport av folk og gods. Han fikk dannet et aksjeselskap med 100 aksjonærer, som hver skulle skyte til 30 Speciedaler. Det ble betalt 400 Speciedaler for skipet, som ble levert av Aker Mek. Verksted og sammensatt i Brandval.

Faksimile av Aftenpostens artikkel mandag 17. juni 1861. Teksten er: "Jerndampskibet "Solungen" paa nominelt 8 Hesters Kraft, som skal befare Glommen, er for nogle Dage siden sendt fra Akers mekaniske Værksted til Solør. Det skal sammenklinkes ved Næs i Solør.

Dampskipet ”Solungen” ble i 1861 levert fra Akers mekaniske verksted, satt sammen i Brandval og satt i rute på Glomma mellom Norfossen i Brandval og Eidsfossen i Våler. Båten var tenkt i fast trafikk og kunne ta 60 passasjerer. Motoren hadde en ytelse på hele 20 HK som var koblet direkte til propellakselen, og hadde en vekt på 14,4 bruttotonn eller 8 nettotonn. Den var 63 fot lang, 11,25 fot bred og 9,25 fot dyp. Med 60 passasjerer stakk den 3 fot og 3 tommer, eller omkring en meter, ned i vannet.

Båten hadde betegnelsen ”åpen passasjerbåt” og var utstyrt med benker langs sidene. På bakerste del av akterdekket var det to lugarer delt med en lettvegg. Den ene lugaren var forsynt med vannklosett og den andre innredet med seter. Forrest var det en lugar med liggeplass for rormannen. Over resten av forskipet og akterskipet var det strukket to presenninger mot regn og sol.

Prøveturen ble foretatt den 5. september 1861 og avisen Hedmarkens Amtstidende var med på turen, som foregikk under stor festivitas, og skrev i referatet: ”Den 5te. September foretog Dampskibet Solungen sin Prøvefart, begunstiget af vakkert Veir. Fartøiet udgik fra Nor i Brandval Kl. 7 Morgen, men paa Grund af stærk Modvind og Forsinkelser ved Indtagning af Ved og Passasjerer, naaede den første Eig henimod 1. Nedturen derimod tilbagelagdes  paa 3 timer”.

Nesten alle de hundre aksjeeierne deltok på turen, og var meget fornøyd over båtens sikre og jevne gang. Oppover langs Glomma ”vexledes Salutskud og Hurraraab med de paa Strandbredderne forsamlede Folkemasser”, heter det videre i avisens referat. Etter å ha stampet seg de omkring fem milene nordover gjennom elvas svinger og forbi de mange sandbankene, ble deltakerne servert et måltid ved ankomsten til Eig.

”Der udbraktes Skaaler for Kongen, for Dampbaaden med Ønske om at den snart maatte faa Kammeerater paa Elven, for Æresgjesten Dølen, A. O. Vinje, sagfører Schulze og en rekke andre personer”. Etter middagen ble det servert kaffe og punsj, mens den lokale sangforening underholdt. Stemningen steg mens innholdet i punsjebollen sank.

”Næste dag bragte Dampbaaden Gjæsterne hjem til sit, og da man havde forfrisket sig med lidt Bajer, var stemningen noksaa kvik”, slutter det lystige referatet.

Men dampskipstrafikken på Glomma ble ingen suksess, derimot en økonomisk fiasko. Og mange tvilte nok på båtens framtid, ikke minst ettersom forlengelsen av jernbanen kunne bli et faktum.

Dette kan ha vært noe av årsaken da eierne av ”Solungen” i mars 1866 velger å selge dampskipet til Oluf Syversen og Arne Arnesen. Og i Panteboka for Solør kan man lese:

Skjøde.

Undertegnede Direction for Dampskibet Solungen tilstaar herved og vitterliggjøre at have solgt ligesom vi ved dette vort Skjøde sælge og afhænde til Oluf Syversen og Arne Arnesen det ved Nord i Brandvold beliggende Dampskib Solungen med tilhørende staaende og løbende Redskab, Inventarium Kul og Vedbeholdning for den omforenede Kjøbesum 900 - nihundrede Specier. Kjøberen skulle derhos, saa længe de drive Dampskibet her i Solør, være berettigede til at benytte det Aktiesælskabet tilhørende Pakhuus paa Nord, Sleæbebaaden, Brygger og Landflaader uden nogen Godtgjørelse, men levere dem tilbage naar de maatte ville slutte Farten heroppe.

Disse Ting behandles med almindelig Forsiktighed, men Kjøberne er ikke ansvarlige for den Skade de lide ved Slitage og Ælde.

Kjøberne ere forpligtede til at holde Dampskibet i gang mindst 2 Maaneder i Sommer. Da Kjøbesummen afgjøres paa omforenet Maade, skal nærværende Skjøde tjene Kjøberne som Hjemmelsdocument.

Aasnæs 5, mars 1866. H. Schulse. O. Svennebye. O. T. Eig. O. Bjørnebye. L. Bjørnebye.

Den ene av kjøperne, Oluf Syversen, var født i Kristiania i 1843 som sønn av ”restrautør” Ole Syversen fra Valdres. I 1865 finner vi ”Mekanikus” Oluf Syversen bosatt hos sin far i ”Theatret” i Kirkegaten i Kristiania, sammen med sine søsken.

Når Oluf Syversen kom til Solør er noe usikkert, men i 1869 fikk han, sammen med sin hustru Wilhelmine Alette (født Solberg i Kristiania), sønnen Ole Wilhelm. Han var da bosatt på gården Aasnæs og oppga at han var ”maskinist”. Sannsynlig på ”Solungen”.

Oluf Syversen og Arne Arnesen hadde ikke den store egenkapitalen og måtte låne hele kjøpesummen på 900 Specier for å få gjennomført kjøpet. Men de hadde tro på prosjektet og ordnet seg med nødvendig kapital. I mai 1868 solgte Arne Arnesen sin halvpart i skipet til sin partner Oluf Syversen for 781 spdl. 

I 1872 kjøpte Oluf Syversen, sammen med sin svoger Kjell Solberg, gården Østre Skara i Grue av Lensmand Larsen. Og ved datteren Anne Sofie’s dåp i 1873 bodde han fortsatt på Skara og oppga sitt yrke til da å være ”Dambskibseier”. De solgte gården videre i 1876 til Ola Bredesen.

Hvor lenge Oluf Syversen var ”dampskipseier” er noe usikkert, men i 1870 hadde ”Solungen” bare 2233 passasjerer de ni første månedene. Hvor lenge båten gikk i fast trafikk er også noe usikkert, men den var ennå i trafikk til Solørbanen åpnet i 1893. Sannsynlig gikk han også noen år etter dette.

Og i Aftenposten lørdag 1. mars 1884 kan man se at Dampbaaden "Solungen" averteres til salgs. (Bildet til høyre). Det var B. Floberg som da var eier av "D/S Solungen".

Dampbaaden "Solungen", beroende i Glommen Elv ved Floberg, tilbydes meget billig tilsalgs. Dampbaaden er bygget ved Akers Verksted og har en Maskine paa 12 Hesters Kraft. Baaden blev af en Besigtigelseskommission for cirka 11/2 Aar siden grundigt gjennemseet og befandtes at være i god Stand.
Nærmere Underhandling om Salget kan ske ved Eieren af samme.
B. Floberg, Aasnæs i Solør.

Familien Syversen flyttet senere til Kristiania og i folketellinga for 1900 finner man dem bosatt i Parkveien 80, hvor de drev ”isenkramhandel”.

Hvor - og hvordan - ”Solungen” endte sine dager er også noe usikkert. Enkelte hevder den ble demontert og sendt ut av distriktet, mens andre mener den endte sine dager på Glommas bunn.

Det første er nok det mest sannsynlige.

AIG